På denne tiden av året er det en del som skal begynne på PhD eller mastergrad. En av de viktigste avgjørelsene man tar er valg av veileder. Overraskende nok er det mange som ikke er klar over at de selv kan påvirke valg av veileder eller hvor viktig valg av veileder kan være. Her er noen punkter det kan være lurt å tenke igjennom. Det er skrevet mest med tanke på masterstudenter, men kan være nyttig for kommende stipendiater også:

• Har dere god kjemi? Et veilederforhold kan til tider innebære at man må samarbeide tett. Da er det kjekt hvis man liker å samarbeide.
• Hva slags veiledning er aktuelt? Det er stor variasjon i hvor mye tid forskjellige veiledere bruker på studenten sine og ikke minst hva slags veiledning de tilbyr. Kjenner du deg selv godt nok til å vite hva slags oppfølging du trenger for å komme deg igjennom? I så fall er det lurt å tenke igjennom om du vil få den oppfølgingen du trenger for å lykkes. Du kan lære en del om hvordan veiledningen foregår ved å spørre potensielle veiledere selv eller snakk med tidligere studenter. Ikke spør «var du fornøyd med veilederen», for de fleste av oss er lojale mot våre veiledere og vil uansett svare ja. Still heller spørsmål det er enkelt å svare på som «hvor ofte pleide du å treffe veilederen din» eller «hva fikk du hjelp med og hva måtte du finne ut av på egenhånd».
• Er forskningsmiljøet ett som gir unge mennesker muligheter til å vise seg fram og utvikle seg? Noen veiledere sender studenter på konferanser for å presentere og oppmuntrer til at de skal skrive kronikker og artikler. Andre vil at studentene skal holde lav profil og fokusere på oppgaven sin. Sistnevnte er minst slitsomt for deg, men førstnevnte gir deg større muligheter til å bli kjent som fagperson på sikt. Tenk etter hva du syns er viktigst for deg. Er du stipendiat er det viktig for deg at veilederen gir stipendiater muligheten til å publisere som førsteforfatter og lignende. Dette undersøker du enkelt ved å sjekke forfatterskapet til veilederen. Er hun eller han alltid førsteforfatter selv og aldri andre med samme adresse (affiliation) er det et faretegn, med mindre vi snakker om et fagfelt hvor det er vanlig å publisere alene. Hvis du vil fortsette med forskning er det mye enklere for deg hvis du starter opp med en veileder som sørger for at du får dokumentert din forskningserfaring i form av forfatterskap på vitenskaplige artikler.
• Hvor ofte fullfører studentene? Noen steder er det vanskeligere å fullføre enn andre steder. Prøv å finne ut. Det kan være vanskelig, for det er sjeldent tall på frafall offentliggjøres til studenter/stipendiater slik at det er enkelt å finne ut av. Det er greit å vite på forhånd at du har valgt et vanskelig forskningsspørsmål, for eksempel.

I noen tilfeller vil du oppleve at du ikke har så mye valg hva veileder angår, men du kan/bør ha flere veiledere. For yngre akademikere som ikke har noen professorat er det ofte en fin erfaring å ha på CVen å ha veiledet noen, så let litt i miljøet. Uansett hvem som blir din veileder vil jeg anbefale at dere tar en prat hvor forventninger avklares. Det er viktig å vite hva veilederen din forventer av deg og at du vet hvor mye tid og (type) oppfølging du kan regne med fra din veileder. På  UiO anbefales denne malen for en slik samtale mellom veileder og stipendiat, men mange av punktene kan like gjerne brukes for samtale mellom veileder og masterstudent. Du sparer deg selv og veileder mye bekymring ved å ta en slik samtale, så det sosiale ubehaget forbundet med å spørre veilederen om en slik samtale tror jeg er verdt det.