Krig og radiologi

Jeg har alltid likt biografier og en liten bok om Marie Curie som jeg leste som tiåring gjorde stort inntrykk på meg, til tross for at hun som skikkelse var ganske langt vekk fra andre mennesker som jeg var fan av som tiåring. Jeg elsket særlig hvordan Marie Curie hjalp sin storesøster med å bli lege og hvordan storesøsteren så hjalp Marie da hun også ville til Paris for å studere. I påska ville jeg ha noe å lese på og fant ut at det var på tide å omsider lese, som voksen, en livsskildring om Marie Curie. Jeg er da kjernefysiker, tross alt. Den første biografien om henne ble skrevet av hennes yngste datter, Eve Curie, og bærer den enkle tittelen «Madame Curie«. Boka er velskrevet, men jeg ble avsporet rundt første verdenskrig fordi jeg ble så opptatt av historien om Marie Curie og røntgenstråling, en historie jeg knapt hadde registrert tidligere.

Marie Curie lastebil
Marie Curie i en av hennes mobile røntgenenheter som soldatene kalte for «Petites Curies» (småcurier). Ukjent fotograf — Eve Curie: Madame Curie. S. 329 [1], Domaine public.
Da Curies forskningsinstitutt, radiuminstituttet, måtte stenge på grunn av krigen, bestemte hun seg for å bringe røntgenapparetene ut i feltet slik at krigskirurger kunne gjøre en bedre jobb. Hun lærte seg raskt anatomi og radiografi, fant opp en måte å drive røntgenapparetene med dynamo drevet av bilens motor og trente over hundre unge kvinner som radiografer. Hun nøyde seg ikke med å lære opp andre, men hun selv ble med ut og hennes eldste datter, Irene, var den første hun lærte opp for å dra ut i felt. Selv trodde hun at stråleskadene hun slet med og som til slutt tok livet av henne, skyldtes hennes innsats under krigen og ikke arbeidet på lab. Da Curie bestemte seg for å hjelpe til ved å gi kirurger muligheten til å gjøre en bedre jobb var ikke røntgenapparater standardiserte. Det var vanskelig å vite hvor store stråledoser pasienter, og ikke minst hun selv, ble utsatt for. Selv fikk hun ved flere anledninger skader på hud og øyne og flere enn henne ble nok rammet, selv om historien sier lite om andres skjebne. Allerede i 1921, tre år etter krigens slutt, publiserte Curie en bok med tittelen krig og radiologi hvor hun blant annet har et kapittel om sikkerhet og hvordan det er viktig å begrense hvor mye røntgenstråling man utsetter seg for som arbeider. For den som kan fransk er  boka «La Radiologie et La Guerre» fornøyelig lesing. Hun skrev lettlest og engasjerende om temaet, nesten så noen burde oversette.

Forside bok Curie
Forsiden til Marie Curies bok «La Radiologie et La Guerre» datert 1921.