Tidligere i høst leste jeg ferdig «Lost in Math – How Beauty Leads Physics Astray» av Sabine Hossenfelder. Boken handler om hvordan forestillinger om skjønnhet og enkelhet kan være til hinder for at dagens fysikere stiller de rette spørsmålene og gjør følger de riktige sporene. Selv om Sabine Hossenfelder selv er teoretisk fysiker og skriver om fysikk tror jeg mange vil syns boka er spennende. Hun skriver levende om møter med andre teoretiske fysikere og utfordringene hun skisserer er ikke unike for fysikk. Enten man er enig eller uenig med hennes konklusjoner, så syns jeg boka er verdt å lese. Hun tar opp viktige spørsmål og gjør det på en engasjerende måte.
Forsiden til Kindle-versjonen av Lost in Math.
I september besøkte forfatteren UiO og holdt foredrag om temaet i boka på «Fysikk på biblioteket» og foredraget ligger på YouTube:
Jeg har endelig fått lest en bok jeg har gledet meg til lenge, nemlig «The Radium Girls: The Dark Story of America’s Shining Women» skrevet av Kate Moore. Boka handler om kvinnene som malte selvlysende tall på klokker, en forretningsidé som gikk strålende under første verdenskrig. Kvinnene ble aldri opplyst om at radium kunne være farlig, selv om det ble brukt til å kurere kreft. Boka forteller om kvinnenes lange kamp for erstatning, rettferdighet og bedre arbeidsvilkår. Den raskeste maleteknikken fabrikkene i USA kjente til innebar at malerne brukte munnen til å forme penslenes bust. Det at stråling både kunne helbrede, men også skade var tidlig kjent blant fysikere og kjemikere som arbeidet med radioaktivitet. Hvordan hadde det seg at arbeidsgivere likevel lot ansatte sitte og bokstavelig talt spise radium?
Selvpleie kosmetikk som inneholder radium; reproduksjon av produkter solgt i den første halvdelen av 1900-tallet – Marie Curie Museum Paris. Av Travus [CC BY-SA 3.0 eller GFDL], fra «Wikimedia Commons».Da Pierre og Marie Curie oppdaget grunnstoffet radium var noe av det første de lærte om stoffet at dets stråler var langt mer intense enn strålene fra uran, det eneste radioaktive grunnstoffet verden kjente til før radium og polonium ble oppdaget av paret. Grunnet parets uhell med stoffet, som ga dem stråleskader på armer og hender, innså de at radium kunne brukes til å drepe ondsinnede celler – kreftceller. Den første vitenskaplige artikkelen om radiums effekt på kroppen ble publisert in 1901. Her både advarte forfatterne mot farene og skrev oppmuntrende om hvilket enormt potensial for kreftbehandling radium innebar. Radium viste seg å levere og svulster ble helbredet med materialets drepende stråler. Dette ble formidlet til allmenheten og begeistring over det nyoppdagede grunnstoffet spredte seg raskt. Forskere som arbeidet med stoffet visste at det også kunne være farlig, men likevel vokste det raskt fram en stor industri av radiumprodukter som lovet god helse og et strålende ytre. Sterke markedskrefter gjorde det derfor nesten umulig for radiumjentene å vinne fram med sine påstander om at radium hadde gjort dem syke.
Boka er velskrevet og man trenger nok ikke kunne noe særlig om kjemi eller fysikk for å verdsette historien. Selv om jeg hadde lest om sakene til disse kvinnene før, i lærebøker og i vitenskapelig litteratur, syntes jeg likevel boka var gripende og spennende. Jeg har også lagt ut en kort anmeldelse av boka på Goodreads, et smart lite nettsted for bokormer jeg nylig har oppdaget.
For 30 år siden dukket SN1987A opp på himmelen. Det var første gang på flere hundre år at en supernova kunne ses med det blotte øye. Dette var også første gangen nøytrinoer fra en supernova ble målt. Inntil da var idéen om at nøytrinoer kunne kjøle ned en eksploderende stjerne noe som virker plausibelt, men som det var få som trodde ville bli observert med det første. Da man i 1987 målte nøytrinoer fra denne supernovaen skapte det stor oppstandelse. I anledning jubileet anbefaler jeg boka «Shadow of a Star: The Neutrino Story of Supernova 1987 A» av Alfred K. Mann. Boka formidler godt hvilken spennende oppdagelse dette var og forklarer fysikken godt til at en interessert leser kan forstå hva det hele dreier seg om.
Jeg har nettopp lest ferdig boka «Shadow of a Star: The Neutrino Story of Supernova 1987 A» skrevet av Alfred K. Mann. Boka dreier seg om en vitenskaplig oppdagelse fortalt av en av forskerne som selv var en del av oppdagelsen. I 1987 kunne man for første gang detektere i «samtid» nøytrinoer fra sola, men noe av det første man måler viser seg å være nøytrinoer fra en stjerne som døde i en spektakulær supernova langt, langt borte. Boka formidler på et relativt enkelt språk hva nøytrinoer er og hvorfor det var så spennende å observere nøytriner fra en supernova den gangen i 1987. Boka anbefales!
Animasjon: Hvordan restene etter supernova 1987 A har spredd seg i rommet ettersom tiden har gått etter eksplosjonen.
