I august i fjor sluttet jeg som forsker på Universitetet i Oslo og begynte min nye karriere som konsulent hos Expert Analytics. Jeg har fått nye, spennende oppgaver, men har jo savnet kjernefysikk litt. Derfor ble jeg ganske lykkelig da Naturvernforbundet tok kontakt for spørre meg om jeg kunne tenke meg å komme til seminar de skulle arrangere sammen med Besteforeldrenes Klimaaksjon. Tittelen på seminaret var «Energi for fremtiden – hva kan berge oss nå?Om klima, naturmangfold og de ulike energiformene. Valgene vi må ta.» (lenke til program og beskrivelse). De ville ha noen til å snakke om muligheter og utfordringer knyttet til kjernekraft. Som kjernefysiker har jeg aldri arbeidet med spørsmål direkte relatert til kraftproduksjon. Likevel valgte jeg å takke ja til å komme, for jeg vet det ikke er veldig lett å finne noen som kan  snakke om temaet.

Jeg syns kjernekraft er et vanskelig spørsmål. På den ene siden er kjernekraft en kraftform forbundet med lave karbondioksidutslipp og relativt små naturinngrep. Kjernekraft er også en trygg kraftform og særlig hvis man ser på sammenhengen mellom dødsfall og mengde elektrisitet produsert. På den andre siden har større ulykker som Chernobyl og Fukushima alvorlige sosiale konsekvenser forbundet med evakuering, tap av arbeidsplasser og uvissheten forbundet med frykt for økt risiko for sykdom. Ulykker kan ha store konsekvenser for samfunnet og det er derfor viktig med tilstrekkelig god kompetanse og en god sikkerhetskultur. Jeg tror ikke en massiv utbygging er forenlig med trygg drift. Jeg prøvde så godt jeg kunne å formidle hvorfor kjernekraft er viktig i dag og trolig vil være en viktig del av løsningen framover, samtidig som jeg prøvde å formidle hvorfor jeg ikke har troen på kjernekraft som bærebjelken i en karbonfattig energiforsyning. Foredraget mitt ble tatt opp og når det ligger ute har jeg tenkt å dele presentasjonen min med renskrevne notater.

Selv lærte jeg mye nyttig på seminaret. Det var spennende å høre Kirsti Midttømme, seniorforsker ved NORCE fortelle om bergvarme i Norge. Jeg visste ikke at det er så utbredt som det er og stusset over at det ikke har vært mer snakk om slike løsninger i media. Mye energi i Norge går med til oppvarming og det er flott at større bygg lager varmebrønner.

I dag er det lett å tenke på vannkraft som en miljøvennlig kraftform fordi mange av inngrepene i naturen som har gitt oss all vannkraften vi kan glede oss over i dag inntraff for så lenge siden. Synnøve Kvamme, fylkessekretær i Naturvernforbundet Hordaland, holdt et fint foredrag hvor hun minnet oss om hva vannkraft koster og hvorfor det er viktig å verne vassdrag som ikke er utbygget.

Det var også spennende å høre om vindkraft til havs fra Finn Gunnar Nielsen, professor ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. Det kan tenkes at vindkraft til havs medfører mindre miljøbelastning enn til lands.

Skogforsker Oddvar Skre og Trygve Refsdal ga et flott foredag om skogen og hvor viktig den er som karbondioksidlager.

Det jeg savnet på seminaret var temaet lagring av energi. Vind- og solkraft har sunket i pris og kan nok konkurrere, uten subsidier, med andre kraftformer. Hvordan skal vi lagre energien slik at vi kan utnytte slike variable kraftformer best mulig?

Foredraget «Hvordan kan vi bruke mindre energi?» fra Carlo Aall, professor i bærekraftig utvikling ved Høgskolen på Vestlandet, var god argumentasjon for hvorfor vi virkelig trenger å forbruke mindre for å ha en sjans til å nå noe som helst klimamål og det første foredraget, av Vigdis Vandvik, professor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen, var et veldig interessant foredrag om hvordan vi ikke kan velge vekk natur for å redde klimaet (eller omvendt).

Alt i alt en inspirerende lørdag og verden kan glede seg til at foredragene blir lagt ut. Kanskje til og med mitt.