Har du prøvd å lese vitenskapelige artikler i det siste? Du er nok ikke alene hvis du syns det kan være smertefullt å lese. Hvis det er en trøst kan det være ganske vondt å skrive innenfor sjangeren også. Som student brukte jeg en del tid på å forstå sjangeren. Det er litt annerledes enn norskstilen kan man si. Her er min personlige oversettelsen av sjangeren til generisk hverdagsspråk:

Lang tittel med vanskelig ord og et forsøk på å få artikkelen til å virke interessant for de 10 andre i verden som bryr seg og mange flere

Introduksjon

Her skriver jeg litt som skal vise redaktøren hvor relevant mitt arbeid er for ufattelig mange forskjellige forskere der ute. Mitt bidrag til vitenskapen vil helt klart gjøre at tidsskriftets siteringer øker og øker sin impact factor. Mine påstander om relevans underbygges ved at jeg flittig henviser til mange lange artikler hvor noe liknende det jeg har jobbet med har blitt diskutert.

Deretter gjør jeg en innsats for at andre lesere, og i hvertfall fagfellene som skal vurdere artikkelen, skal forstå at dette er viktige greier. Her kommer jeg drassende med hakket mer nerdete referanser som har et snevrere fokus. Det er viktig å sitere seg selv også. Tenk om jeg kommer til å skrive noe som likner litt på det jeg har skrevet før! Jeg vil jo ikke begå selvplagiatets synder uten å vite bedre (og siden jeg ikke er sikker på hva selvplagiering egentlig vil si for en fysiker prøver jeg å være på den sikre siden så godt jeg kan).

Til slutt skriver jeg litt mer om hvorfor jeg selv syns det er spennende å se på akkurat denne problemstillingen. Siden de fleste vil være utslitt av å lese så langt som hit bare (gratulerer med bragden!) belønner jeg leseren med å gi en oversikt over hvor jeg har plassert hvilkt stoff i resten av artikkelen. Oppbyggingen varierer ikke så mye, så jeg kunne godt la være, men man bør da ikke vike for langt fra sjangerens forventninger til forfatterskapet!

Eksperimentelt oppsett

Her beskriver jeg hvordan jeg har gjort arbeidet i stor nok detalj til at jeg overbeviser lesere om at jeg har gjort skikkelig arbeid. Målet er også at en standhaftig student skal kunne kopiere mitt arbeid og replisere mine funn. Men hvem driver med sånt egentlig? Men det er uansett målet at andre skal kunne gjenta forsøket ditt ut fra det du skriver her (men bruk gjerne referanser for å gjøre teksten leselig og for å unngå dødelige tekstlengder). Her er det vanlig å ha med en eller flere figurer også.

Analyse

Her beskriver jeg med så få ord jeg klarer og så ærlig jeg orker hvordan data har blitt knadd og massert for å produsere de vakre, fargerike figurene jeg har brukt alt for mange timer på å utarbeide. Analysen tar ofte lang tid og koster både nattesøvn og fritid. Det er vanskelig, psykisk, å ikke ta med for mange detaljer. Denne delen vil nesten uten unntak bære preg av det. Men som regel vil akkurat det fagfellene som vurderer artikkelen ønsker å vite mer om mangle og du ender opp med å likevel utvide denne delen enda litt til for å få artikkelen ut i verden.

Diskusjon av resultater

Nå kommer vi til den delen hvor folk viser sin personlige stil, men nesten uansett stil er det ofte først nå mange kommer til poenget og forteller litt om hva de har oppdaget. Hvordan er disse funnene sammenlignet med gamle? Hvordan skal dette tolkes? Fine figurer er obligatorisk. Og gjerne noen flotte likninger. Vi liker likninger. Denne delen kan godt deles opp i flere underdeler forsåvidt. Kanskje du har flere forskjellige typer funn som fortjener hver sin diskusjon? Bare pass på at du holder deg innenfor lengdekravet til tidsskriftet du har tenkt å sende inn manuskriptet til. Det er forskjell på Nature og fagfeltets menighetsblad.

Konklusjon

Her er det vanlig å oppsummere det viktigste av funn. Noen liker å si noe om hvordan noen der ute burde ta tak i problemstillingene arbeidet har belyst og fortsette å utforske saken. Men helt ærlig så vil mange bare lese sammendraget av artikkelen din. De som leser mer leser kanskje bare introduksjon og konklusjon mens de blar seg gjennom figurer og tabeller. Skriv derfor for all del det du syns er mest spennende og interessant i konklusjonen din. Det du vil at folk skal huske på bør havne her.

«Acknowledgments»

Hvis det er folk og institusjoner du vil takke gjør du dette først. Mange av oss er jo finansiert av noen og disse noen ønsker oftere og oftere at du takker dem for pengene. I starten virker det rart at alle er så opptatt av dette, men det kan være helt avgjørende for folks karrierer at de dokumenterer at pengene blir brukt på vitenskapelige artikler. Hvis folk vil ha med formuleringer som «Navne Navnesen vil gjerne takke Forskningsrådet i Langtvekkistan for støtte under kontrakt nummer 2210.004XP» så gjør putter du den setningen, som den er, i denne delen av artikkelen.

Mens du venter

De fleste har flere medforfattere, så du er sjeldent alene om å skrive en artikkel de første gangene (innen realfag i hvert fall). Men uansett vil tiden fra du har sendt inn manuskriptet ditt til du får en tilbakemelding kunne virke lang. Når du innimellom blir sittende og lure på hva andre syns om arbeidet ditt kan du lade opp til fagfelletilbakemeldingen med denne morsomme presentasjonen som heter «Writing Physics Papers 101 – Publish or Perish«.