Kjernefysikk har gradvis gått fra å være noe man kan forske på i en liten universitetslab til å kreve omfattende infrastruktur. Selv er jeg heldig og jobber på UiO hvor vi har et lite, men velutrustet laboratorium for kjernefysikk. Men heller ikke vi kan måle alt vi er interessert i nede i kjelleren. Stor infrastruktur er dyrt og derfor har det blitt vanlig med internasjonalt samarbeid. Det betyr at jeg som forsker må reise en del, en (helt ålreit) skjebne jeg deler med forskere fra mange andre fagfelt. I nesten en måned var jeg på reisefot i vitenskapens tjeneste nå i oktober-november.

Første stopp var Japan og Spring-8. Japan kan by på gamma-stråler av riktig så høy kvalitet og den slags fins ikke her til lands. For å lage gammastråler trengs en gedigen lagringsring for elektroner. Elektronene beveger seg med en hastighet nesten like høy som lysets. Hvis et foton med ganske lav energi, si for eksempel grønt lys, kolliderer med et så raskt elektron er det ganske sannsynlig at fotonet blir «sparket» rett tilbake. Når det skjer plukker fotonet opp så mye energi at det går fra å ha rundt en million ganger så mye energi. Fotonet blir til det vi kaller en gamma- kvant.

Med en gammastråle kan du kile atomkjerner og finne ut hvor sannsynlig det er at de reagerer med å ta til seg en gammakvant og sende ut ett eller flere nøytroner i stedet. Dette er interessant både i seg selv og fordi det er viktig for å forstå hvordan atomkjerner oppfører seg i stjernemiljøer. Jeg og en kollega reiste derfor til Japan og gjorde målinger i omtrent to uker for å undersøke en rekke isotoper. Etterpå skulle vi holde et seminar før.

Rett etterpå dro jeg til Sveits. Forskningsgruppen jeg tilhører hadde fått tid til å gjøre et eksperiment ved ISOLDE på CERN. Eksperimentet varte i en drøy uke. På ISOLDE produseres stråler av radioaktive isotoper. Vårt eksperiment var ett av de første til å bli gjennomført med den nye HIE-ISOLDE akseleratoren. I tillegg brukte vi noen av våre egne målere og det var en ganske stor jobb (som mange bidro til) å få alt til å fungere. Målet med eksperimentet på ISOLDE var å undersøke hvor mange kvantenivåer som er tilgjengelig i isotopen Ni-67 og hvordan denne isotopen kjøler seg ned med å sende ut gammastråling.